Storjo Stercorarius skua
Arten er ny i faunaen på Svalbard. Første hekkefunn på Spitsbergen ble gjort i 1976, og på Bjørnøya i 1970. I dag forekommer storjo spredt over hele øygruppa. Mer tallrik i enkelte områder, som regel i nærheten av større fuglefjell. Utpreget rovfugl som lever av andre sjøfugler. Hekkebestanden er økende, og er nå større enn 600 par.
Kjennetegn: 50-58 cm, 1,1-1,8 kg. ♂=♀. Ungfuglene ligner de voksne, men er mer jevnt farget, mangler det spettete mønsteret, ofte mindre hvitt i vingeflekken og mangler de svakt forlengede midtre stjertfjærene. På hekkeplassen høres ofte korte, grove «gokk» som gjentas. Har ellers kraftig lydytring under spill og fluktspill. Hekking: Hekker på flatmark, som oftest på moserike partier ute på øyer, og i slettelandskap ikke langt fra fuglefjell. Enslige hekkende par synes å være mer sjeldne enn glisne hekkeansamlinger, hvor flere par hekker i et område. Legger oftest 2 egg i ei dyp reirskål av mose. |