Hvitkinngås Branta leucopsis
Vanlig over store deler av Svalbard, men mest tallrik i de mest vegetasjons-dekte delene av Vest-Spitsbergen. Sees oftest i mindre flokker, men kan opptre i store flokker på gunstige rasteplasser like etter ankomst på våren og under myting (fjærfelling). Bestanden er i vekst, og er nå på over 33 000 individer.
Kjennetegn: 58-70 cm. ♂=♀. Lett gjenkjennelig med kontrastrik svart/hvit drakt. Hannen (ca. 1,8 kg) er litt større enn hunnen (ca. 1,5 kg). Ungfuglene ligner de voksne ved første fjærdrakt. Dunungene er lys grå. Ofte lydytring under flukt med enstavede gjentatte «ka», som kan minne om bjeffing. Betydelig «kakling» når større flokker letter. Hekking: Hekker i all hovedsak i kolonier på øyer og i bratte fjell, hvor fjellreven ikke kommer til. Eggene legges i en grop og fôres med skittenhvit dun og planterester. Ofte mye ekskrementer ved reirskåla. Mye brukte reirskåler er omgitt av rik vegetasjon. Svært fåtallig hekkende på Bjørnøya. |