Snøspurv Plectrophenax nivalis
Den eneste vanlige spurvefuglen på Svalbard. Mest tallrik i frodige områder, spesielt på Vest-Spitsbergen, i fjordstrøk og vegetasjonsdekte deler av Sørøst-Svalbard og på Bjørnøya.
Kjennetegn: 15,5-18 cm. Litt større enn en gråspurv. Lett gjen kjennelig på store, hvite felt på vingene, noe som vises spesielt godt i flukt. Kan egentlig ikke forveksles med andre arter på Svalbard, men vær oppmerksom på drakten til unger som nylig har forlatt reiret. I hovedsak den eneste syngende spurvefuglen på Svalbard, med sang fra tidlig i mai til juli. Under flukt høres en enkel kontaktlyd «pjui», ofte etterfulgt av en karakteristisk kort boblende trille. Sangflukt er vanlig. Hekking: Reiret bygges godt gjemt i hulrom, oftest i steinurer og bergsprekker. Består av strå og andre plantedeler. Reirskåla isoleres med dun (ofte fra rype) og hår fra fjellrev og rein. To kull kan forekomme. I bosetningene hekker den ofte i menneskeskapte konstruksjoner, inklusive fuglekasser. |