Ismåke Pagophila eburnea
Forekommer sporadisk og oftest fåtallig, først og fremst i nærheten av drivis eller ved brefronter. Opptrer hovedsakelig næringssøkende langs iskantene og i drivisen, og er således mest tallrik på nordøstsiden av øygruppa i sommerhalvåret. Forekommer også fåtallig i sommerhalvåret ved kloakkutløp og i hundegårdene ved bosetningene. Minimum 800 par hekker.
Kjennetegn: 41-47 cm, 500-700 gram. ♂=♀. Ungfuglene er hvite med små mørke flekker på vingene, mørkt bånd ytterst på stjerten og mørkt parti omkring nebbrota. Ettåringer har fortsatt rester av mørke flekker. Lydytring forekommer hyppigst om våren og ved hekkeplassen. Skrikene minner om terne og hettemåke, «kriii kriii». Hekking: Hekker oftest i mindre kolonier utilgjengelig for isbjørn og fjellrev, høyt oppe i bratte fjell. Koloniene består stort sett kun av ismåker. Kan også hekke på flatmark, men dette er ikke lenger vanlig på Svalbard. Legger 1-3 egg i reir bygd av tang, mose, gress og fjær. |