Ringgås Branta bernicla hrota
Den minst tallrike av Svalbard-gjessene. Opptrer vanligst på nord- og østsiden av øygruppa. Sees ofte i mindre flokker under vår- og høsttrekket. Svalbard og Øst-Grønland har en felles hekkebestand på opp mot 7000 individer, og ringgjess som hekker på Nordøst-Grønland, trekker ofte via Svalbard. Hekkebestanden på Svalbard teller trolig mer enn 2000 individer. Ringgjessene på Svalbard hører til underarten hrota, og er lysere i buken (lysbuket ringgås) enn nominat-underarten bernicla (mørkbuket ringgås).
Kjennetegn: 55-62 cm. ♂=♀. Liten, mørk gås med lys buk og hvit undergump. Hannen (ca. 1,6 kg) er litt større enn hunnen (ca. 1,3 kg). Ungfuglene mangler hvit halsring og har lyse striper i ryggen. Dunungene er grå. En noe hes, knurrende lyd «rrot rrot», høres ofte i flukt. Hekking: Hekker oftest på vegetasjonsfri flatmark på de nordlige og østlige delene av Svalbard. Eggene legges i en grop som fôres med koksgrå dun. Hekker ikke på Bjørnøya. |