Hvitkinngjessene ankommer hekkeplassen ofte parvis eller i mindre grupper. Enkelte ankommer hekkeplassene direkte ved ankomst til Svalbard, mens de fleste oppholder seg på ulike samlingsområder med gunstig vårbeite, før de flyr det siste stykket til hekkeplassen.

Det er stor spredning i tid mht. hekkestart hos gjessene. En rekke forhold er årsaken til dette. I all hovedsak forsøker hvitkinngjessene å hekke på steder hvor fjellreven ikke har tilgang. Det kan være på øyer og holmer hvor isen har forsvunnet, i steile fjell og stup eller på holmer i ferskvann. Et økende tilhold av isbjørn på vestsiden av Spitsbergen i sommerhalvåret, fører til stor skade hos bakkehekkende fugl på holmer. Andel klippehekkende hvitkinngjess kan synes å ha økt de senere år. 

Gjessene er raskt i gang med egglegging så fort forholdene er til stede. Det er ikke så uvanlig at de første eggene legges i siste uken av mai.

Her ser vi gjess som har ankommet hekkeholmen sin, men de venter på at isen rundt holmen skal forsvinne før de starter egglegging.

Hvitkinngåsa kan også velge å hekke solitært på holmer i ferskvann som vist på bildet. Her er den utsatt for polarmåka som er dens verste fiende der fjellreven normalt ikke ferdes. 

Hvitkinngås som hekker i fjell og klipper er utsatt for predasjon fra polarmåke. Derfor danner gjessene kolonier også på disse stedene for å lettere kunne bekjempe angrep fra luften. Noen hvitkinngås hekker tilgjengelig for fjellreven, men da svært ofte i tilknytning til hekkende kortnebbgås. Kortnebbgåsa er mer robust og klarer i stor grad å "hamle opp" med nærgående fjellrev. 

De hovedsaklig fire til fem eggene ruges av hunnen mens hannen alltid er i nærheten og holder "vakt". Ofte er det hannen som røper hvor hunnen ruger. Den trykker ikke like hardt og står ofte oppreist i nærheten av redet.

Enkelte steder lager hvitkinngåsa store byggverk før den til slutt danderer et indre dunreir. Trolig er dette en nødvendighet på de østligste hekkeplassene på Svalbard, hvor frosten i marksjiktet vedvarer noe lengre enn på vestsiden. Dette er også gjeldende for måker som starter hekkingen på frossen mark.  

Hvitkinngåsa hekker ofte på holmer i lag med ærfugl. På disse lokalitetene er det ikke uvanlig at det oppstår reir med egg fra begge artene. Her ser vi et reir med tre egg fra hvitkinngås og ett fra ærfugl. Legg merke til ekskrementene rundt redet. Dette gir økt gjødselseffekt som i neste omgang bidrar til frodigere vegetasjon i  "vollen" rund reiret. Derfor blir reirgroper som brukes år etter år meget markerte i terrenget.

En stor andel av hvitkinngjessene i Svalbardpopulasjonen er ringmerket med en stor plastkodering som ved enkelhet kan avleses på avstand. Dette har bidratt til at denne gåsepopulasjonen er en av de best studerte i verden. 

Her ser vi en hann med navn: DBV.

Hvitkinngåshunnen ruger i 24-25 dager før eggene klekkes. Hannen passer reiret når hun i korte perioder forlater redet for å beite. Familien forlater reiret like etter klekking. Det er ikke uvanlig at  gåsefamilien svømmer flere kilometer til egna oppvekstområder like etter klekking.

Hvitkinngåsa kan søke beskyttelse for fjellrev og  polarmåker ved å hekke kloss opp til hekkende polarmåker som her på bildet.

Polarmåka er den største predator av egg og små unger hos hvitkinngås. Likevel er det vanlig at hvitkinngjess og polarmåke hekker kloss inntil hverandre.

Her ser vi at disse to artene er nokså like i størrelse.

Enkelte steder kan man finne stor hekketetthet hos hvitkinngås høyt oppe i fjellsidene. Ungene utsettes for fare under "hoppefasen" pga. stort predasjonstrykk fra polarmåka.